Foto: Politi- og justisdepartementet
Stopp DLD har i et brev til Justis- og politidepartementet takket nei til invitasjonen om å delta på et formelt høringsseminar om datalagringsdirektivet 31. mai.
Begrunnelsen er at departementet bare har invitert representanter fra politi og påtalemakten til å fremme sine synspunkter. Stopp DLD mener arrangementet minner mer om et “vekkelsesmøte” for justis- og politimyndighetene enn et reelt høringsseminar.
Brevet fra Stopp DLD følger i sin helhet nedenfor.
—————————-
Til
Justis- og politidepartementet
Ang. invitasjon til høringsseminar om DLD
Vi viser til invitasjonen til høringsseminar om datalagringsdirektivet (DLD) mandag 31.mai 2010.
Stopp Datalagringsdirektivet finner det underlig at departementet, før man formelt har tatt en beslutning om hvorvidt Norge skal implementere DLD eller ikke, inviterer til høringsseminar hvor bare representanter fra politi og påtalemakten får fremme sine synspunkter. Det å arrangere debatt om DLD mellom Riksadvokaten, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Det nasjonale statsadvokatembetet og Kripos fremstår for oss som et forsøk på å kneble motstanderne av datalagringsdirektivet.
I Soria Mora 2 heter det at ”Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet”. Hvis dette stemmer, og direktivets mulige negative personvernkonsekvenser er avgjørende for hva landets største parti vil mene om saken, hvorfor viser man ikke da interesse for å høre hva høringsinstanser som mener noe om DLD og personvern har å si?
Vi har for eksempel påpekt i vårt høringssvar at en stor svakhet med høringsnotatet er at det tar utgangspunkt i en teknologisk virkelighet som for lengst er utgått på dato. Hvilke opplysninger som kan hentes fra lagrede trafikk‐ og lokasjonsdata fra borgernes elektroniske kommunikasjon er helt avhengig av de teknologiske vanene som borgerne til enhver tid har. De fleste går i dag rundt med en mobiltelefon som brukes like mye til mediebruk som til å ringe og sende meldinger med. I 2009 ble det solgt 2,3 millioner slike mobiltelefoner i Norge. Blir datalagringsdirektivet innført vil staten ikke bare vite med hvem, hvor, når og hvordan vi kommuniserer med andre mennesker elektronisk (slik det står i høringsnotatet). Direktivet vil også gi staten informasjon om hvor vi befinner oss når vi lytter til musikk på mobilen og hvor vi befinner oss når mobilens programvarer automatisk oppdateres. Borgere flest vil på grunn av datalagringsdirektivet bli sporbare døgnet rundt, og det er med dagens teknologiske virkelighet.
Da vi mener dette seminaret fremstår mer som et ”vekkelsesmøte” for justis‐ og politimyndigheter enn et reelt høringsseminar, har Stopp Datalagringsdirektivet kommet frem til at vi vil takke nei til invitasjonen.
For Stopp Datalagringsdirektivet
Lars‐Henrik Paarup Michelsen
Leder
