Mye sies om Høyre. Noen sier det er de priviligertes og velsituertes parti, og scorer politiske poenger på den påstanden. Andre sier at Høyre-folket er “konservative” uten å si hva de legger i det. Atter andre sier at Høyre er “liberalt,” uten at det alltid utdypes hva man mener med det heller. Selv er
jeg tilbøyelig til å si at dersom det skal finnes et norsk politisk parti som står for moderasjon og beherskelse, og for å forsvare enkeltmennesket mot en altfor overmektig stat, så må dette være Høyre.

Når frykten for terrorisme og barneporno tar overhånd, skjer det lett at disse fenomenene blåses opp over alle proporsjoner, slik at mange mister av syne at samfunnet har alle de verktøy vi trenger for å bekjempe disse fenomenene – uten å innføre en tilnærmet unntakstilstand med omfattende kontroll, overvåkning og mistenksomhet mellom mennesker.

Det er helt sikkert at det vil skje en alvorlig forskyvning av maktbalansen mellom myndigheter og borgere i borgernes disfavør, dersom myndighetenes innsyn i den enkeltes bevegelser og disposisjoner skal øke mer og mer. Derfor er det nødvendig å stoppe glideflukten mot et samfunn hvor den enkelte mister sin trygghet. Hvis man først godtar tanken om at statens myndigheter skal ha rett til å få tak i informasjonen om alt du gjør og hvilke andre mennesker du har kontakt med, finnes det i prinsippet ingen grenser for hvor langt man kan gå i retning av stadig mer kontroll og stadig flere inngrep mot normale hverdagsmennesker.

Med økende kontroll vil myndighetene også utvide sine oppfatninger om hvilke deler av folks liv som skal gjøres til gjenstand for inngrep. Datalagringsdirektivet bygger på premisset om at hverdagsmenneskenes hang til uhederlighet og “onde” handlinger er en større trusel mot samfunnet enn myndigheters overdrevne makt over enkeltmennesket. Erfaringen fra alle siviliserte samfunn går i motsatt retning.

Høyre kan i særlig grad spille rollen som individets forsvarer. Individets rett til å bruke seg selv, og til å leve sitt liv uten uakseptabelt store inngrep fra statens side.

Jeg mener at Høyres fremtid i norsk politikk avhenger av partiets evne til å spille denne rollen. Da må Høyre, nettopp i kritiske saker som Datalagringsdirektivet, ha mot til å konsekvent forsvare enkeltindividets rett mot statens uforholdsmessige ambisjoner om inngrep i privatlivet. Dette er Høyres gylne sjanse til å fremstå som et ansvarlig, reflektert parti som ut fra et balansert grunnsyn forsvarer individets borgerrettigheter. Hvis Høyre svikter i en så viktig sak, så vil svært mange som mener at det trengs et moderasjonens og rasjonalitetens parti som står opp for
enkeltmenneskets rettigheter bli forvirrede og politisk hjemløse.

Dersom Høyres ideologer og politiske fotfolk på alle nivåer nå viser lederskap i ordets sanne forstand og uredd går i forsvar for hva som bør være enkeltmenneskets selvsagte rettigheter i en rettsstat, så kan Høyre få en stor økning i oppslutningen – fordi Høyre da vil få den politiske funksjonen som det bør ha og som mange mennesker ønsker seg mest av alt. Da vil mytene om Høyre avløses av en glede og lettelse over at et ansvarlig og moderat parti endelig står på enkeltmenneskets side, i beste rettsstatlige ånd hvor det erkjennes at respekt for individets integritet er en ufravikelig forutsetning for hele samfunnets kvalitet og trygghet. Vil Høyres stortingsgruppe og tillitsvalgte ta denne utfordringen?

Med vennlig hilsen,

Per Inge Østmoen,
styremedlem i Stopp DLD