Blogg

Feigt av Høyre ikke å ta stilling til DLD

søndag, mai 9th, 2010

Foto: hoyre.no

Stopp Datalagringsdirektivet (Stopp DLD) mener det er feigt av Høyres landsmøte ikke å ta stilling til datalagringsdirektivet nå.

- Å ikke ta stilling til datalagringsdirektivet er feigt av et parti med regjeringsambisjoner. Det er ikke mange politiske saker som har blitt debattert så grundig av offentligheten som nettopp datalagringsdirektivet, så man burde kunne forvente at Høyre klarte å ta standpunkt i denne viktige saken, sier leder av Stopp DLD, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

Han mener likevel at landsmøtedebatten i seg selv har avslørt hvor sterk motstanden mot datalagringsdirektivet er i Høyre.

- På mange måter er det at landsmøtet i Høyre bestemte seg for å debattere og votere over datalagringsdirektivet en halv seier for personverntilhengerne i partiet. I utgangspunktet var jo dette en sak som partiledelsen ikke ville ha debatt om, sier Paarup Michelsen.

Dersom Høyres interne høringsrunde blir en reell prosess tror Paarup Michelsen det er store sjanser for at Høyre til slutt vil si nei til datalagringsdirektivet, slik FrP, KrF, Venstre, Senterpartiet og SV allerede har gjort.

- Grasroten i Høyre virker å være mer kritiske til overvåking enn partiledelsen. Så dersom grasroten får påvirke den endelige beslutningen tror jeg det er store sjanser for at Høyre vil si nei til datalagringsdirektivet. Vi skal iallfall arbeide for at det er det som skjer, sier Paarup Michelsen.

Les Høyrs uttalelse om datalagringsdirektivet her!

High Court i Irland: DLD kan klages inn for EF-domstolen!

fredag, mai 7th, 2010

High Court i Irland har i en dom av 5.mai 2010 banet vei for full rettslig prøving av datalagringsdirektivet i EF-domstolen (ECJ). 

Bakgrunnen for dommen er tre prosessuelle spørsmål som borgerrettsorganisasjonen Digital Rights Ireland (DRI) måtte ha avklart før de kan klage datalagringsdirektivet inn for EF-domstolen. 

Spørsmålene var disse. 

  1. Kan DRI som organisasjon (ikke privatperson) føre sak for retten, og kan DRI basere argumentasjonen sin på andre personers personvern og andre grunnleggende rettigheter?
  2. Behøver DRI å samle inn penger som kan dekke omkostningene?
  3. Er dette en riktig sak å henvise til EF-domstolen (ECJ) for å fastslå om datalagringsdirektivet er i samsvar med grunnleggende rettigheter?

I den 53 sider lange dommen gjør High Court det klart at den aksepterer DRI som en ”oppriktig og seriøs prosederende part”. Videre slår dommen fast at DRI ikke behøver å samle inn penger for å dekke kostnader ved en eventuell rettssak fordi denne saken er av ”stor offentlig betydning”.  Om det tredje og siste spørsmålet svarer High Court ja til at det er riktig å utfordre hele EUs datalagringsdirektiv, og at det riktige stedet for det er EF-domstolen i (ECJ). 

Les dommen her!

Hvem mener hva om DLD i Høyre?

mandag, mars 15th, 2010

Har du fått med deg at datalagringsdirektivet (DLD) diskuteres heftig i Høyre, men mistet oversikt over hvilke fylkeslag som mener hva om det kontroversielle direktivet? Da bør du lese videre.

For mens Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet, KrF og Venstre er uttalte mostandere av datalagringsdirektivet, har Høyre ennå ikke bestemt seg. I Stortingsprogrammet  til Høyre står det ingenting om DLD spesielt, bare om personvern generelt:

“For å verne om den personlige integritet, ønsker Høyre en restriktiv praksis ved elektronisk registrering, kobling, bruk og omsetning av personopplysninger. Omfanget av overvåkning bør begrenses til det som kan godtgjøres som absolutt nødvendig”. (Høyres stortingsvalgprogram 2009-2013).

Denne vinteren har Unge Høyre fremmet uttalelser mot datalagringsdirektivet på moderpartiets årsmøter rundt om i landet. Status per 15.mars 2010 er:

Østfold Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Akershus Høyres vedtak: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Oslo Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Hedmark Høyre: Vedtak: Vil ikke ta stilling!
Oppland Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Buskerud Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Vestfold Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Telemark Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Aust-Agder Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Vest-Agder Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Rogaland Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Hordaland Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Sogn og Fjordane Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Møre og Romsdal Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Sør-Trøndelag Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Nord-Trøndelag Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Nordland Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Troms Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Finnmark Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.

Selv om bare bare fire fylkeslag så langt har sagt nei til datalagringsdirektivet, er det interessant å merke seg at ingen fylkeslag i Høyre har sagt ja.

Unge Høyre-leder Henrik Asheim har også varslet at Unge Høyre vil fremme forslag om DLD for Høyres landsmøte 7. – 9. mai i Oslo.

Politiet villeder om datalagring

tirsdag, mars 9th, 2010

Bilde: www.sxc.hu/somadjinn

Stopp Datalagringsdirektivet mener politiet forsøker å villede befolkningen om datalagringsdirektivets konsekvenser.

- Politiet forsøker å etterlate et inntrykk av at datalagringsdirektivet vil gi politiet innsikt i hvem kriminelle kommuniserer med på tjenester som Hotmail og MSN. Det stemmer ikke. Det er fristende å spørre om politiet egentlig har lest det som står i direktivet, eller om de bare håper at ingen andre har gjort det, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder av Stopp Datalagringsdirektivet.

Det er kapittel 5 i datalagringsdirektivet som definerer hvilke data som skal lagres. Der står det blant annet at direktivet krever lagring av IP-adressen som benyttes på nettet til enhver tid, men ikke hvilke IP-adresser man har vært i kontakt med. Det betyr at datalagringsdirektivet ikke avdekker hvem som bruker nettbaserte kommunikasjonstjenester som Hotmail, Gmail, Skype og Facebook.

- Datalagringsdirektivet vil føre til Norgeshistoriens mest omfattende overvåkingsregime, men for de kriminelle vil det likevel være muligheter for anonym kommunikasjon. Dermed står vi igjen med et direktivet som først og fremst overvåker de lovlydige borgerne, og ikke de kriminelle, sier Paarup Michelsen.

Les også:

Jagland advarer mot datalagringsdirektivet

fredag, februar 26th, 2010

Foto: Sandra Weltin / Council of Europe

I et intervju med TV2 advarer Thorbjørn Jagland norske myndigheter mot datalagringsdirektivet. Europarådets generalsekretær mener direktivet kan bryte med menneskerettighetene.

- Det er i alle fall meget viktig at de nasjonale parlamentene undersøker dette nøye. For dette er virkelig et farlig område å bevege seg inn i. Det er lett å gjøre brudd mot menneskerettighetene, sier Jagland i innslaget.

Jagland mener diskusjonen om datalagringsdirektivet i Norge må ta inn over seg de konsekvenser direktivet får for enkeltindividets grunnleggende rettigheter.

- Nå må vi ta det i etterhånd og diskutere om vi skal slutte oss til eller ikke, og ikke om vi skal ha innflytelse på selve direktivet. Men likevel så mener jeg jo det at det er veldig viktig at Stortinget tar denne saken veldig alvorlig og ser inn de problemer som reiser seg for enkeltindividets rettigheter og beskyttelse av enkeltmenneskets integritet, sier Jagland.

- Kan ikke bekjempe terrorisme med udemokratiske midler

Jagland minner også om at datalagringsdirektivet først og fremst er ment å være et middel i kampen mot terrorisme, og han advarer Stortinget mot å bekjempe terrorisme med udemokratiske midler.

- Det er jo det fundamentale prinsippet i alle liberale demokratier, nemlig at enkeltmenneskets personlige integritet skal beskyttes. Vi kan ikke bekjempe terrorisme med udemokratiske midler eller ved å gå på bekostning av de fundamentale menneskerettighetene. Så det må norske myndigheter finne ut av, og til sjuende og sist er det bare Stortinget som kan gjøre det, avlutter Jagland.