Blogg

Demonstrasjon mot DLD

mandag, mars 28th, 2011

Oppdatering: Det blir også demonstrasjoner i Bodø, Trondheim og Kristiansand, i tillegg til de byene som tidligere var oppført.

Ungdomspartiene arrangerer demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet førstkommende onsdag, altså 30. mars, kl. 18.

Demonstrasjonene vil holdes i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Skien, Bodø og Kristiansand. Vi i StoppDLD støtter opp om demonstrasjonene og håper så mange som mulig stiller opp til fredelig protest i de ulike byene.

Arrangørene skriver følgende om demonstrasjonene:

Alle ungdomspartier sier klart nei til datalagringsdirektivet. Onsdag 30. mars samles vi på Eidsvolls plass for å fortelle våre moderparti i stortingssalen at vi ikke vil leve i et Norge der staten erklærer kollektiv mistillit til sine egne borgere. Vi vil leve i et Norge fritt for overvåkning. Vi vil leve i et Norge fritt for datalagringsdirektivet.

Til tross for historisk sterk motstand, ser datalagringsdirektivet ut til å bli presset gjennom Stortinget med knappest mulig flertall. Dette er et svik mot fremtidige generasjoner, et svik vi som er unge idag ikke kan akseptere. Derfor går Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom sammen i en historisk bred allianse for å sende et klart signal til våre moderpartier på Stortinget.

Vi oppfordrer unge, gamle, partipolitikere og andre til å møte opp for et siste krafttak for personvernet. Stopp datalagringsdirektivet!

Det blir holdt demonstrasjoner mot DLD i flere norske byer 30. mars, kl. 18. Foto: Nina Høegh-Larsen.

Oslo

Sted: Eidsvolls plass, foran Stortinget.
Tid: 30. mars, kl. 18

Det vil bli holdt appeller av representanter fra ungdomspartiene under demonstrasjonen,  deriblant vil disse holde appell:

Ove Vanebo, leder i FpU
Henrik Asheim, leder i Unge Høyre
Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre
Elisabeth Løland, leder i KrFU
Johannes Rindal, leder i Senterungdommen
Eskil Pedersen, leder i AUF
Olav Magnus Linge, leder i SU

I tillegg til ungdomsorganisasjonene som arrangerer demonstrasjonen har flere andre organisasjoner sluttet seg til kampen mot datalagringsdirektivet, bl. a. Rød Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Europeisk Ungdom, Nei til EU og Ungdom Mot EU.

Bergen

Sted: Torgallmenningen
Tid: 30. mars, kl. 18

Det vil bli holdt appeller fra de ulike partiene:

Simen Willgohs – Sosialistisk Ungdom – Bystyremedlem for Bergen SV
Erlend Andreas Horn – Unge Venstre – Ungdomskandidat for Bergen Venstre
Paul Joakim Sandøy – Unge Høyre – Sentralstyremedlem i Unge Høyre
Christoffer Thomsen – Fremskrittspartiets Ungdom – Formann i Bergen FpU

Trondheim

Sted: Torvet i Trondheim
Tid: 30. mars, kl. 18

Det vil bli holdt appeller fra de ulike partiene:

Magni Fjørtoft Svarstad, Rødt
Mari Holm Lønseth, Høyre
Kristian Dahlberg Hauge, Frp
Trine Skei Grande, Venstre
Jonas Ghini, MDG
Espen Agøy Hegge, Krf
(flere kommer etterhvert)

Stavanger

Sted: Torget
Tid: 30. mars, kl. 18

Ålesund

Sted: Dronning Sonja’s Plass
Tid: 30. mars, kl. 18

Skien

Sted: Rådhuset i Skien
Tid: 30. mars, kl. 18

Arrangørene i Skien skriver:

Alle ungdomspartiene sier klart nei datalagringsdirektivet. Derfor samles vi på Rådhusplassen i Skien,Onsdag 30 mars, for å vise vise motstand mot DLD.

Det er ikke mange saker alle ungdomspartiene kan enes om, men datalagringsdirektivet er en slik sak. DLD er et svik mot fremtidige generasjoner, og vi håper at stortingspolitkerne vil høre på fremtiden, på ungdommen. Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen i kampen for personvernet!

Kristiansand

Sted: Øvre torg, paviljongen, Kristiansand
Tid: 30. mars, kl. 18

Arrangørene i Kristiansand skriver:

Onsdag 30 mars inviterer vi til demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i Kristiansand! Det vil finne sted på øvre torg, og starter kl 18.00

Vi håper så mange som mulig kan ta seg tid til å møte opp og vise sitt engasjement mot denne krenkelsen av privatlivet.

Bekreftede appellanter så langt;
Unge Venstre – Kathrine Næss
Rød Ungdom – Norman Knaus
Unge Høyre – Marius Holter Berntzen
KrfU – Eivind Haaland
Sosialistisk Ungdom – Pål Yasin Ezzari
FrpU – Patric Adolfsen
Senterungdommen – Eirin Stave Samuelsen
Auf – Emma Martinovic

Nei til EU/Ungdom mot EU – Anne Mette Nilsen

Om du vil delta med appell, tale, dikt, sang eller lignende, er du hjertelig velkommen! Bare ta kontakt.

Det vil bli heng opp plakater i byen, men vi håper uansett folk kan invitere og spre dette litt rundt til folk, så vel som å opplyse de nærmeste om hva datalagringsdirektivet egentlig er, og hva det innebærer.

Bodø

Tid: 15:30 – 18:30
Sted: Torget

Appellanter:

Ungdom mot EU – Hovedappellant
Ingar Steen – AUF
Marius Hansen – Unge Høyre
Aleksander Kolberg – Unge Venstre
Herman Thamdrup Lund – Rød Ungdom
Martin Sandvik – FpU

Mer informasjon

De ulike arrangørene har opprettet Facebook-sider med informasjon om de enkelte arrangementene. Vi vil prøve å holde dette innlegget oppdatert med den samme informasjonen som finnes der, men legger for sikkerhets skyld til lenkene her:

Demonstrasjon i Bergen: http://www.facebook.com/event.php?eid=103583019723093
Demonstrasjon i Trondheim: http://www.facebook.com/event.php?eid=161766343878340
 Demonstrasjon i Stavanger: http://www.facebook.com/event.php?eid=135188216549698
Demonstrasjon i Ålesund:  http://www.facebook.com/event.php?eid=151835704876326
Demonstrasjon i Skien: http://www.facebook.com/event.php?eid=135892713147599
Demonstrasjon i Kristiansand: http://www.facebook.com/event.php?eid=199886873369570&index=1

Demonstrasjon i Bodø: http://www.facebook.com/event.php?eid=191569877544862

 

Demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet

torsdag, januar 6th, 2011

En gruppe på Facebook annonserer at det vil holdes en demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet, tirsdag 11. januar foran Stortinget i Oslo. Demonstrasjonen vil starte kl. 17 og det vil holdes appeller.

Det vil bli spilt musikk fram til ca. 17:30/17:45 og deretter holdt appeller.

Følgende kommer for å holde appell:

Stopp DLD (Heidi Nordby Lunde aka. Vampus)
FriBit (Øystein Jakobsen)
NTL Sentralforvaltningen (Bjørn Halvorsen)
Sosialistisk Ungdom Oslo
Rødt Oslo
Unge Venstre
Grønn Ungdom (Knut Falk Qvigstad)
Bevisste Skjorter

Vi oppfordrer alle som har tid og anledning til å komme.

Dette innlegget vil holdes oppdatert med informasjon om arrangementet. For de som er medlemmer på Facebook kan dere også besøke arrangementets side der.

Åtte datalagringsspørsmål til regjeringen

onsdag, oktober 6th, 2010

Stopp Datalagringsdirektiet (Stopp DLD) var en av mange høringsinstanser som i høringsrunden pekte på at mye ved datalagringsdirektivet er alt for dårlig utredet. Nå har organisasjonen sendt brev til regjeringen med åtte konkrete spørsmål om datalagringsdirektivet.

Brevet følger i sin helhet under.

————————–

Til regjeringen v/ samferdselsministeren
Postboks 8010 Dep
0030 OSLO

7. oktober 2010

Spørsmål til regjeringen fra Stopp Datalagringsdirektivet

I høringsrunden om datalagringsdirektivet kom det klart frem, fra mange instanser, at det er flere sider ved direktivet som er mangelfullt belyst.

Stopp Datalagringsdirektivet (Stopp DLD) mener en politisk avgjørelse i en så viktig og prinsipiell sak som datalagringsdirektivet, må basere seg på kunnskap og ikke antagelser.Det er for eksempel ikke godt nok at man ikke har utredet de personvernmessige konsekvensene av direktivet sett i lys av dagens teknologiske vaner i befolkningen, eller forsøkt å dokumentere politiets faktiske behov for datalagringsdirektivet.

Etter våre folkerettslige forpliktelser er nettopp dokumentasjon av faktisk behov for inngrep i personvernet påkrevet. En samlet personvernkommisjon uttalte i juni 2008 at slik dokumentasjon var en forutsetning for å i det hele tatt å kunne starte en diskusjon om en eventuell implementering av direktivet i norsk rett.

Bortsett fra Kripos’ egenproduserte statistikk referert til i deres høringsnotat,  er det ikke presentert noe tilgjengelig tallmateriale som dokumenterer politiets behov.  Metodekontrollutvalget hadde heller ikke relevante norske tall å referere til i sitt arbeide og måtte basere seg på undersøkelser gjort i Sverige og Tyskland. På bakgrunn av disse gjorde de en antagelse av nytteverdien for norske forhold.

Dette er ikke et betryggende grunnlag for å vurdere om Datalagringsdirektivets er et effektivt verktøy målt opp mot de konsekvenser direktivet har for personvernet.  Vi håper derfor at regjeringen vil svare oss på følgende spørsmål:

1) Kan regjeringen fremskaffe følgende informasjon om de anmodningene som Post- og teletilsynet har mottatt fra politiet de siste årene om fritak fra tilbyders lovpålagte taushetsplikt:

  • Hvor mange anmodinger er det snakk om?
  • Hvordan fordeler disse anmodingene seg i forhold til type trafikkdata?
  • Hvilke lovhjemler blir benyttet?
  • Hvor gamle er trafikkdataene som blir etterspurt?

2) Hvor stor er politiets etterspørsel etter trafikkdata de senere årene dersom man bare tar med saker hvor ”noen med skjellig grunn mistenkes”, slik regjeringen legger opp til i sitt høringsnotat? Vi er interessert i saker der den skjellige grunn til mistanke knytter seg til forhold med strafferamme fengsel i tre år eller mer, og tilsvarende for strafferamme fengsel i seks år eller mer.

3) Hvilken effekt har disse trafikkdataene hatt for oppklaring av sakene?

4) Vil regjeringen fjerne PSTs mulighet til å hente ut trafikkdata uten mistanke, i forebyggende øyemed, etter straffeprosessloven § 216 b bokstav d, jf politiloven § 17 d?

5) Vil regjeringen forby utlevering av  trafikkdata i sivile saker?

6) Finnes det dokumentasjon på påstanden om at dagens lagring av trafikkdata (for praktiske og faktureringsmessige formål) vil forsvinne på grunn av stadig flere fastprisavtaler mellom forbruker og leverandør? Dette er et argument som blir fremført i høringsrunden av bl.a. Kripos, Økokrim og Det Nasjonale Statsadvokatembeter.

7) Hvor omfattende er bruken av smarttelefoner i Norge i dag, og hva vil de personvernmessige konsekvensene være for smarttelefonbrukere dersom datalagringsdirektivet implementeres ?

8 ) Kan regjeringen garantere at lagrede trafikk- og sporingsdata fra alle nordmenns elektroniske kommunikasjoner aldri vil kunne i hendene på uvedkommende og heller aldri misbrukes?

Vi anser svar på disse spørsmålene som helt nødvendig for regjeringens videre arbeid med direktivet, og imøteser svar på våre spørsmål.

For Stopp Datalagringsdirektivet

Lars-Henrik Paarup Michelsen
Knut Johannessen

Feigt av Høyre ikke å ta stilling til DLD

søndag, mai 9th, 2010

Foto: hoyre.no

Stopp Datalagringsdirektivet (Stopp DLD) mener det er feigt av Høyres landsmøte ikke å ta stilling til datalagringsdirektivet nå.

- Å ikke ta stilling til datalagringsdirektivet er feigt av et parti med regjeringsambisjoner. Det er ikke mange politiske saker som har blitt debattert så grundig av offentligheten som nettopp datalagringsdirektivet, så man burde kunne forvente at Høyre klarte å ta standpunkt i denne viktige saken, sier leder av Stopp DLD, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

Han mener likevel at landsmøtedebatten i seg selv har avslørt hvor sterk motstanden mot datalagringsdirektivet er i Høyre.

- På mange måter er det at landsmøtet i Høyre bestemte seg for å debattere og votere over datalagringsdirektivet en halv seier for personverntilhengerne i partiet. I utgangspunktet var jo dette en sak som partiledelsen ikke ville ha debatt om, sier Paarup Michelsen.

Dersom Høyres interne høringsrunde blir en reell prosess tror Paarup Michelsen det er store sjanser for at Høyre til slutt vil si nei til datalagringsdirektivet, slik FrP, KrF, Venstre, Senterpartiet og SV allerede har gjort.

- Grasroten i Høyre virker å være mer kritiske til overvåking enn partiledelsen. Så dersom grasroten får påvirke den endelige beslutningen tror jeg det er store sjanser for at Høyre vil si nei til datalagringsdirektivet. Vi skal iallfall arbeide for at det er det som skjer, sier Paarup Michelsen.

Les Høyrs uttalelse om datalagringsdirektivet her!

High Court i Irland: DLD kan klages inn for EF-domstolen!

fredag, mai 7th, 2010

High Court i Irland har i en dom av 5.mai 2010 banet vei for full rettslig prøving av datalagringsdirektivet i EF-domstolen (ECJ). 

Bakgrunnen for dommen er tre prosessuelle spørsmål som borgerrettsorganisasjonen Digital Rights Ireland (DRI) måtte ha avklart før de kan klage datalagringsdirektivet inn for EF-domstolen. 

Spørsmålene var disse. 

  1. Kan DRI som organisasjon (ikke privatperson) føre sak for retten, og kan DRI basere argumentasjonen sin på andre personers personvern og andre grunnleggende rettigheter?
  2. Behøver DRI å samle inn penger som kan dekke omkostningene?
  3. Er dette en riktig sak å henvise til EF-domstolen (ECJ) for å fastslå om datalagringsdirektivet er i samsvar med grunnleggende rettigheter?

I den 53 sider lange dommen gjør High Court det klart at den aksepterer DRI som en ”oppriktig og seriøs prosederende part”. Videre slår dommen fast at DRI ikke behøver å samle inn penger for å dekke kostnader ved en eventuell rettssak fordi denne saken er av ”stor offentlig betydning”.  Om det tredje og siste spørsmålet svarer High Court ja til at det er riktig å utfordre hele EUs datalagringsdirektiv, og at det riktige stedet for det er EF-domstolen i (ECJ). 

Les dommen her!

Hvem mener hva om DLD i Høyre?

mandag, mars 15th, 2010

Har du fått med deg at datalagringsdirektivet (DLD) diskuteres heftig i Høyre, men mistet oversikt over hvilke fylkeslag som mener hva om det kontroversielle direktivet? Da bør du lese videre.

For mens Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet, KrF og Venstre er uttalte mostandere av datalagringsdirektivet, har Høyre ennå ikke bestemt seg. I Stortingsprogrammet  til Høyre står det ingenting om DLD spesielt, bare om personvern generelt:

“For å verne om den personlige integritet, ønsker Høyre en restriktiv praksis ved elektronisk registrering, kobling, bruk og omsetning av personopplysninger. Omfanget av overvåkning bør begrenses til det som kan godtgjøres som absolutt nødvendig”. (Høyres stortingsvalgprogram 2009-2013).

Denne vinteren har Unge Høyre fremmet uttalelser mot datalagringsdirektivet på moderpartiets årsmøter rundt om i landet. Status per 15.mars 2010 er:

Østfold Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Akershus Høyres vedtak: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Oslo Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Hedmark Høyre: Vedtak: Vil ikke ta stilling!
Oppland Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Buskerud Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Vestfold Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Telemark Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Aust-Agder Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Vest-Agder Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Rogaland Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Hordaland Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Sogn og Fjordane Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Møre og Romsdal Høyre: Vedtak: Nei til datalagringsdirektivet!
Sør-Trøndelag Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Nord-Trøndelag Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Nordland Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Troms Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.
Finnmark Høyre: Ingen vedtak – skal avgjøres senere.

Selv om bare bare fire fylkeslag så langt har sagt nei til datalagringsdirektivet, er det interessant å merke seg at ingen fylkeslag i Høyre har sagt ja.

Unge Høyre-leder Henrik Asheim har også varslet at Unge Høyre vil fremme forslag om DLD for Høyres landsmøte 7. – 9. mai i Oslo.

Politiet villeder om datalagring

tirsdag, mars 9th, 2010

Bilde: www.sxc.hu/somadjinn

Stopp Datalagringsdirektivet mener politiet forsøker å villede befolkningen om datalagringsdirektivets konsekvenser.

- Politiet forsøker å etterlate et inntrykk av at datalagringsdirektivet vil gi politiet innsikt i hvem kriminelle kommuniserer med på tjenester som Hotmail og MSN. Det stemmer ikke. Det er fristende å spørre om politiet egentlig har lest det som står i direktivet, eller om de bare håper at ingen andre har gjort det, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder av Stopp Datalagringsdirektivet.

Det er kapittel 5 i datalagringsdirektivet som definerer hvilke data som skal lagres. Der står det blant annet at direktivet krever lagring av IP-adressen som benyttes på nettet til enhver tid, men ikke hvilke IP-adresser man har vært i kontakt med. Det betyr at datalagringsdirektivet ikke avdekker hvem som bruker nettbaserte kommunikasjonstjenester som Hotmail, Gmail, Skype og Facebook.

- Datalagringsdirektivet vil føre til Norgeshistoriens mest omfattende overvåkingsregime, men for de kriminelle vil det likevel være muligheter for anonym kommunikasjon. Dermed står vi igjen med et direktivet som først og fremst overvåker de lovlydige borgerne, og ikke de kriminelle, sier Paarup Michelsen.

Les også:

Jagland advarer mot datalagringsdirektivet

fredag, februar 26th, 2010

Foto: Sandra Weltin / Council of Europe

I et intervju med TV2 advarer Thorbjørn Jagland norske myndigheter mot datalagringsdirektivet. Europarådets generalsekretær mener direktivet kan bryte med menneskerettighetene.

- Det er i alle fall meget viktig at de nasjonale parlamentene undersøker dette nøye. For dette er virkelig et farlig område å bevege seg inn i. Det er lett å gjøre brudd mot menneskerettighetene, sier Jagland i innslaget.

Jagland mener diskusjonen om datalagringsdirektivet i Norge må ta inn over seg de konsekvenser direktivet får for enkeltindividets grunnleggende rettigheter.

- Nå må vi ta det i etterhånd og diskutere om vi skal slutte oss til eller ikke, og ikke om vi skal ha innflytelse på selve direktivet. Men likevel så mener jeg jo det at det er veldig viktig at Stortinget tar denne saken veldig alvorlig og ser inn de problemer som reiser seg for enkeltindividets rettigheter og beskyttelse av enkeltmenneskets integritet, sier Jagland.

- Kan ikke bekjempe terrorisme med udemokratiske midler

Jagland minner også om at datalagringsdirektivet først og fremst er ment å være et middel i kampen mot terrorisme, og han advarer Stortinget mot å bekjempe terrorisme med udemokratiske midler.

- Det er jo det fundamentale prinsippet i alle liberale demokratier, nemlig at enkeltmenneskets personlige integritet skal beskyttes. Vi kan ikke bekjempe terrorisme med udemokratiske midler eller ved å gå på bekostning av de fundamentale menneskerettighetene. Så det må norske myndigheter finne ut av, og til sjuende og sist er det bare Stortinget som kan gjøre det, avlutter Jagland.