7.oktober 2010 sendte Stopp DLD et brev til regjeringen med åtte konkrete spørsmål om datalagringsdirektivet.  14. desember kom svaretbrevet fra regjeringen – et svarbrev som fremfor alt tydeliggjør regjeringens store problem med å dokuemntere behovet for datalagringsdirketivet som en nødvendighet i et demokratisk samfunn.

Regjeringen har blant annet ikke kunne fremskaffe følgende informasjon om de anmodningene som Post- og teletilsynet har mottatt fra politiet de siste årene om fritak fra tilbyders lovpålagte taushetsplikt:

• Hvordan fordeler disse anmodingene seg i forhold til type trafikkdata?
• Hvilke lovhjemler blir benyttet?
• Hvor gamle er trafikkdataene som blir etterspurt?

På ett område er imidlertid regjeringen klar, og det er at databaser med informasjon om alle nordmenns bruk av elektronisk kommunikasjon er utsatt for misbruk. Regjeringen skriver at

“man vil aldri kunne garanterre at data om bruk av elektronisk kommunikasjon ikke kommer i hendene på uvedkommende eller bli misbrukt”.

Brevet kan leses i sin helhet under.

————————–

Til Stopp Datalagringsdirektivet
v/Lars-Henrik Paarup Michelsen

14. desember 2010

Spørsmål om datalagringsdirektivet

Vi viser til deres brev av 7. oktober og til Samferdselsdepartementets e-post av 3. desember 2010. Som kjent har spørsmålet om hvorvidt EUs datalagringsdirektiv skal innlemmes i norsk rett vært en komplisert og tidkrevende sak. Regjeringen har nå fattet sin beslutning i spørsmålet og saken legges nå fram for Stortinget i form av en samtykkeproposisjon og en lovproposisjon. Ikke uventet dissenterer SP og SV i denne saken.

Stopp DLD har gitt uttrykk for at det er flere spørsmål om datalagringsdirektivet som er mangelfullt belyst, og organisasjonen stiller i brevet flere spørsmål til regjeringen. I det følgende besvares spørsmålene fra Stopp DLD. For utfyllende drøftinger av spørsmålene henviser vi til lovproposisjonen.

Om anmodninger til Post- og teletilsynet og politiets etterspørsel (spørsmål 1 og 2)

For året 2009 har Post- og teletilsynet behandlet totalt 2015 anmodninger fra politiet. Tilsynet ga fritak i 1796 av disse sakene, og avslag i 219 av sakene. I 2010 (fram til 17. september) fikk tilsynet 1418 anmodninger og det ble gitt fritak fra taushetsplikt i 1129 tilfeller. Det er anmodet om fritak fra taushetsplikt for å få tilgang til trafikkdata i 1037 tilfeller og for 2125 telefonnumre. Av disse har det blitt gitt fritak for hele lagringsperioden i 67 % av tilfellene. I perioden har tilsynet registrert seks anmodninger hvor strafferammen for det angitte forholdet har vært 3 år eller mer. Det vises for øvrig til Prop 49 L (2010-2011) for øvrig drøfting av politiets etterspørsel etter data.

Effekten av trafikkdata for oppklaring av saker (spørsmål 3)

Det vises til kapittel 5 i ovennevnte proposisjon for svar på dette spørsmålet. Kapitlet er i sin helhet en begrunnelse fra politisiden for hvorfor de mener denne type data er helt nødvendig i kriminalitetsbekjempelsen.

PSTs mulighet til å hente ut trafikkdata (spørsmål 4)

Det foreslås ingen endring i politiloven 17d i forbindelse med innføring av DLD. Det vil si at PST vil få tilgang til data i forebyggende øyemed, jf politiloven 17d. Utvidelse av lagringstid og lagring av flere data, vil få betydning for omfanget av data som hjemlene om tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed åpner for.

Om ulevering av trafikkdata i sivile saker (spørsmål 5)

I lovforslaget legges det opp til at private parter fortsatt vil kunne gå til domstolen og be om utlevering av abonnements og brukerdata. Private parter vil ikke kunne få tilgang til trafikkdata. Begrunnelsen for dette er at trafikkdata er mer personsensitive enn abonnements- og brukerdata.

Om dagens lagringspraksis hos tilbyder vil forsvinne (spørsmål 6)

Departementene har ingen dokumentasjon på at dagens praksis med lagring av trafikkdata for kommunikasjons- og faktureringsformål vil forsvinne på grunn av stadig flere fastprisavtaler mellom tilbydere og abonnenter. Instanser fra politi og påtalemyndighet hevder dette, mens tilbyderne imøtegår denne påstanden med at det tvert imot vil bli mer lagring i fremtiden. Fastprisavtaler innebærer at tilbydere må sette et tak for bruk og de må derfor følge med og lagre i henhold til dette.

Bruk av smarttelefoner (spørsmål 7)

Vi vet at bruken av smarttelefoner er omfattende i Norge i dag. I lovforslaget som regjeringen fremmer er det knyttet til dette lagt opp til at tilbydere skal lagre data om tidspunktet for når en kommunikasjon starter og når den slutter samt lokaliseringen ved start og slutt. Med andre ord dersom man surfer på nett eller laster ned epost samtidig som man forflytter seg mellom flere basestasjoner skal det kun lagres data om start og slutt.

Om misbruk (spørsmål 8 )

Man vil aldri kunne garantere at data om bruk av elektronisk kommunikasjon ikke kommer i hendene på uvedkommende eller blir misbrukt. Strenge regler om sikkerhet knyttet til oppbevaring og behandling av data, samt høy terskel for tilgang til data vil kunne gi god sikkerhet, men ingen garanti.