Det har blitt opprettet en egen organisasjon som vil samle inn penger til en rettssak mot Datalagringsdirektivet. Tidligere direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, skal lede organisasjonen og oppfordrer alle til å bidra.
På organisasjonens hjemmesider finner du informasjon om hvordan du kan bidra.
Les mer om opprettelsen i denne artikkelen i Aftenposten.
Oppdatering: Det blir også demonstrasjoner i Bodø, Trondheim og Kristiansand, i tillegg til de byene som tidligere var oppført.
Ungdomspartiene arrangerer demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet førstkommende onsdag, altså 30. mars, kl. 18.
Demonstrasjonene vil holdes i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Skien, Bodø og Kristiansand. Vi i StoppDLD støtter opp om demonstrasjonene og håper så mange som mulig stiller opp til fredelig protest i de ulike byene.
Arrangørene skriver følgende om demonstrasjonene:
Alle ungdomspartier sier klart nei til datalagringsdirektivet. Onsdag 30. mars samles vi på Eidsvolls plass for å fortelle våre moderparti i stortingssalen at vi ikke vil leve i et Norge der staten erklærer kollektiv mistillit til sine egne borgere. Vi vil leve i et Norge fritt for overvåkning. Vi vil leve i et Norge fritt for datalagringsdirektivet.
Til tross for historisk sterk motstand, ser datalagringsdirektivet ut til å bli presset gjennom Stortinget med knappest mulig flertall. Dette er et svik mot fremtidige generasjoner, et svik vi som er unge idag ikke kan akseptere. Derfor går Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom sammen i en historisk bred allianse for å sende et klart signal til våre moderpartier på Stortinget.
Vi oppfordrer unge, gamle, partipolitikere og andre til å møte opp for et siste krafttak for personvernet. Stopp datalagringsdirektivet!
Det blir holdt demonstrasjoner mot DLD i flere norske byer 30. mars, kl. 18. Foto: Nina Høegh-Larsen.
Oslo
Sted: Eidsvolls plass, foran Stortinget.
Tid: 30. mars, kl. 18
Det vil bli holdt appeller av representanter fra ungdomspartiene under demonstrasjonen, deriblant vil disse holde appell:
Ove Vanebo, leder i FpU
Henrik Asheim, leder i Unge Høyre
Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre
Elisabeth Løland, leder i KrFU
Johannes Rindal, leder i Senterungdommen
Eskil Pedersen, leder i AUF
Olav Magnus Linge, leder i SU
I tillegg til ungdomsorganisasjonene som arrangerer demonstrasjonen har flere andre organisasjoner sluttet seg til kampen mot datalagringsdirektivet, bl. a. Rød Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Europeisk Ungdom, Nei til EU og Ungdom Mot EU.
Sted: Torgallmenningen
Tid: 30. mars, kl. 18
Det vil bli holdt appeller fra de ulike partiene:
Simen Willgohs – Sosialistisk Ungdom – Bystyremedlem for Bergen SV
Erlend Andreas Horn – Unge Venstre – Ungdomskandidat for Bergen Venstre
Paul Joakim Sandøy – Unge Høyre – Sentralstyremedlem i Unge Høyre
Christoffer Thomsen – Fremskrittspartiets Ungdom – Formann i Bergen FpU
Sted: Torvet i Trondheim
Tid: 30. mars, kl. 18
Det vil bli holdt appeller fra de ulike partiene:
Magni Fjørtoft Svarstad, Rødt
Mari Holm Lønseth, Høyre
Kristian Dahlberg Hauge, Frp
Trine Skei Grande, Venstre
Jonas Ghini, MDG
Espen Agøy Hegge, Krf
(flere kommer etterhvert)
Sted: Torget
Tid: 30. mars, kl. 18
Sted: Dronning Sonja’s Plass
Tid: 30. mars, kl. 18
Sted: Rådhuset i Skien
Tid: 30. mars, kl. 18
Arrangørene i Skien skriver:
Alle ungdomspartiene sier klart nei datalagringsdirektivet. Derfor samles vi på Rådhusplassen i Skien,Onsdag 30 mars, for å vise vise motstand mot DLD.
Det er ikke mange saker alle ungdomspartiene kan enes om, men datalagringsdirektivet er en slik sak. DLD er et svik mot fremtidige generasjoner, og vi håper at stortingspolitkerne vil høre på fremtiden, på ungdommen. Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen i kampen for personvernet!
Sted: Øvre torg, paviljongen, Kristiansand
Tid: 30. mars, kl. 18
Arrangørene i Kristiansand skriver:
Onsdag 30 mars inviterer vi til demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i Kristiansand! Det vil finne sted på øvre torg, og starter kl 18.00
Vi håper så mange som mulig kan ta seg tid til å møte opp og vise sitt engasjement mot denne krenkelsen av privatlivet.
Bekreftede appellanter så langt;
Unge Venstre – Kathrine Næss
Rød Ungdom – Norman Knaus
Unge Høyre – Marius Holter Berntzen
KrfU – Eivind Haaland
Sosialistisk Ungdom – Pål Yasin Ezzari
FrpU – Patric Adolfsen
Senterungdommen – Eirin Stave Samuelsen
Auf – Emma MartinovicNei til EU/Ungdom mot EU – Anne Mette Nilsen
Om du vil delta med appell, tale, dikt, sang eller lignende, er du hjertelig velkommen! Bare ta kontakt.
Det vil bli heng opp plakater i byen, men vi håper uansett folk kan invitere og spre dette litt rundt til folk, så vel som å opplyse de nærmeste om hva datalagringsdirektivet egentlig er, og hva det innebærer.
Tid: 15:30 – 18:30
Sted: Torget
Appellanter:
Ungdom mot EU – Hovedappellant
Ingar Steen – AUF
Marius Hansen – Unge Høyre
Aleksander Kolberg – Unge Venstre
Herman Thamdrup Lund – Rød Ungdom
Martin Sandvik – FpU
De ulike arrangørene har opprettet Facebook-sider med informasjon om de enkelte arrangementene. Vi vil prøve å holde dette innlegget oppdatert med den samme informasjonen som finnes der, men legger for sikkerhets skyld til lenkene her:
Demonstrasjon i Bergen: http://www.facebook.com/event.php?eid=103583019723093
Demonstrasjon i Trondheim: http://www.facebook.com/event.php?eid=161766343878340
Demonstrasjon i Stavanger: http://www.facebook.com/event.php?eid=135188216549698
Demonstrasjon i Ålesund: http://www.facebook.com/event.php?eid=151835704876326
Demonstrasjon i Skien: http://www.facebook.com/event.php?eid=135892713147599
Demonstrasjon i Kristiansand: http://www.facebook.com/event.php?eid=199886873369570&index=1
Demonstrasjon i Bodø: http://www.facebook.com/event.php?eid=191569877544862
Tirsdag 5. april skal Stortinget etter planen stemme over datalagringsdirektivet (DLD). Mens Frp, SV, KrF, SP og Venstre har varslet at de alle vil stemme ned Arbeiderpartiets forslag til DLD, har Høyre ennå ikke bestemt seg. For at Norge ikke skal innføre DLD trengs stemmene til 10 Høyrerepresentanter.
Stopp Datalagringsdirektivet vil før Stortingets avstemning overlevere et brev med noen av våre viktigste argumenter mot DLD. Vi håper du vil signere dette brevet og at du samtidig vil be dine venner, familiemedlemmer, naboer, kollegaer og alle andre du kjenner om å gjøre det samme. Det er nå det gjelder!
Stopp DLD har fått fire partiledere og en nestleder til å fortelle hvorfor de er motstander av datalagringsdirektivet. Her kan du se videosnutter med Siv Jensen, Dagfinn Høybråten, Liv Signe Navarsete, Trine Skei Grande og Bård Vegar Solhjell.
- Arbeiderpartiets forslag om å gjøre datalagringsdirektivet (DLD) til norsk lov er et forslag om å overvåke samtlige nordmenn. Direktivet vil føre til det mest omfattende overvåkingsregime i norsk historie, sier leder av Stopp DLD, Anders Brenna.
Les regjeringens forslag til DLD her.
DLD pålegger lagring av informasjon om hvem du snakket med, når du gjorde det, og hvor du var da du snakket i mobilen eller sendte en SMS.
- Justisministeren lover at trafikkdataene vil bli forsvarlig sikret, samtidig som han ignorerer alle advarsler fra IT-ekspertene som jobber med dette fagfeltet, sier Brenna.
Han mener WikiLeaks-saken avslører at det ikke er noe som heter “sikker lagring”, og at data alltid vil kunne komme på avveie.
Har tro på at Høyre sier nei
Arbeiderpartiet står alene i regjeringen om å ville gjøre DLD til norsk lov. Regjeringens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt dissens i saken. Fra før har Frp, KrF og Venstre sagt nei til det kontroversielle direktivet. Dermed er AP avhengige av støtte fra Høyre.
- Høyre har tradisjon for å stå på enkeltindividets side, og vi tror derfor at partiets stortingsrepresentanter vil velge å si nei til et direktiv som setter samtlige individer under statlig kontroll. DLD bygger på en statlig mistilit mot borgerne som Høyre ikke kan akseptere, sier Brenna.
Han tror Arbeiderpartiet med vilje har gått svært langt i forslaget til DLD for å gi Høyre litt prutningsmonn, men han advarer Høyre mot å la seg lure av APs spill.
- Denne saken handler ikke om lagringstid og lagringsmåte, men om borgernes stilling i samfunnet, sier Brenna.
- “Alle skal med”, er Arbeiderpartiets slagord. I dag viser justisminister Knut Storberget hva det i praksis betyr, avslutter Brenna.
Mer informasjon
Leder av Stopp DLD, Anders Brenna, kan nås 90077860.
Mye sies om Høyre. Noen sier det er de priviligertes og velsituertes parti, og scorer politiske poenger på den påstanden. Andre sier at Høyre-folket er “konservative” uten å si hva de legger i det. Atter andre sier at Høyre er “liberalt,” uten at det alltid utdypes hva man mener med det heller. Selv er
jeg tilbøyelig til å si at dersom det skal finnes et norsk politisk parti som står for moderasjon og beherskelse, og for å forsvare enkeltmennesket mot en altfor overmektig stat, så må dette være Høyre.
Når frykten for terrorisme og barneporno tar overhånd, skjer det lett at disse fenomenene blåses opp over alle proporsjoner, slik at mange mister av syne at samfunnet har alle de verktøy vi trenger for å bekjempe disse fenomenene – uten å innføre en tilnærmet unntakstilstand med omfattende kontroll, overvåkning og mistenksomhet mellom mennesker.
Det er helt sikkert at det vil skje en alvorlig forskyvning av maktbalansen mellom myndigheter og borgere i borgernes disfavør, dersom myndighetenes innsyn i den enkeltes bevegelser og disposisjoner skal øke mer og mer. Derfor er det nødvendig å stoppe glideflukten mot et samfunn hvor den enkelte mister sin trygghet. Hvis man først godtar tanken om at statens myndigheter skal ha rett til å få tak i informasjonen om alt du gjør og hvilke andre mennesker du har kontakt med, finnes det i prinsippet ingen grenser for hvor langt man kan gå i retning av stadig mer kontroll og stadig flere inngrep mot normale hverdagsmennesker.
Med økende kontroll vil myndighetene også utvide sine oppfatninger om hvilke deler av folks liv som skal gjøres til gjenstand for inngrep. Datalagringsdirektivet bygger på premisset om at hverdagsmenneskenes hang til uhederlighet og “onde” handlinger er en større trusel mot samfunnet enn myndigheters overdrevne makt over enkeltmennesket. Erfaringen fra alle siviliserte samfunn går i motsatt retning.
Høyre kan i særlig grad spille rollen som individets forsvarer. Individets rett til å bruke seg selv, og til å leve sitt liv uten uakseptabelt store inngrep fra statens side.
Jeg mener at Høyres fremtid i norsk politikk avhenger av partiets evne til å spille denne rollen. Da må Høyre, nettopp i kritiske saker som Datalagringsdirektivet, ha mot til å konsekvent forsvare enkeltindividets rett mot statens uforholdsmessige ambisjoner om inngrep i privatlivet. Dette er Høyres gylne sjanse til å fremstå som et ansvarlig, reflektert parti som ut fra et balansert grunnsyn forsvarer individets borgerrettigheter. Hvis Høyre svikter i en så viktig sak, så vil svært mange som mener at det trengs et moderasjonens og rasjonalitetens parti som står opp for
enkeltmenneskets rettigheter bli forvirrede og politisk hjemløse.
Dersom Høyres ideologer og politiske fotfolk på alle nivåer nå viser lederskap i ordets sanne forstand og uredd går i forsvar for hva som bør være enkeltmenneskets selvsagte rettigheter i en rettsstat, så kan Høyre få en stor økning i oppslutningen – fordi Høyre da vil få den politiske funksjonen som det bør ha og som mange mennesker ønsker seg mest av alt. Da vil mytene om Høyre avløses av en glede og lettelse over at et ansvarlig og moderat parti endelig står på enkeltmenneskets side, i beste rettsstatlige ånd hvor det erkjennes at respekt for individets integritet er en ufravikelig forutsetning for hele samfunnets kvalitet og trygghet. Vil Høyres stortingsgruppe og tillitsvalgte ta denne utfordringen?
Med vennlig hilsen,
Per Inge Østmoen,
styremedlem i Stopp DLD
En gruppe på Facebook annonserer at det vil holdes en demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet, tirsdag 11. januar foran Stortinget i Oslo. Demonstrasjonen vil starte kl. 17 og det vil holdes appeller.
Det vil bli spilt musikk fram til ca. 17:30/17:45 og deretter holdt appeller.
Følgende kommer for å holde appell:
Stopp DLD (Heidi Nordby Lunde aka. Vampus)
FriBit (Øystein Jakobsen)
NTL Sentralforvaltningen (Bjørn Halvorsen)
Sosialistisk Ungdom Oslo
Rødt Oslo
Unge Venstre
Grønn Ungdom (Knut Falk Qvigstad)
Bevisste Skjorter
Vi oppfordrer alle som har tid og anledning til å komme.
Dette innlegget vil holdes oppdatert med informasjon om arrangementet. For de som er medlemmer på Facebook kan dere også besøke arrangementets side der.
7.oktober 2010 sendte Stopp DLD et brev til regjeringen med åtte konkrete spørsmål om datalagringsdirektivet. 14. desember kom svaretbrevet fra regjeringen – et svarbrev som fremfor alt tydeliggjør regjeringens store problem med å dokuemntere behovet for datalagringsdirketivet som en nødvendighet i et demokratisk samfunn.
Regjeringen har blant annet ikke kunne fremskaffe følgende informasjon om de anmodningene som Post- og teletilsynet har mottatt fra politiet de siste årene om fritak fra tilbyders lovpålagte taushetsplikt:
- Hvordan fordeler disse anmodingene seg i forhold til type trafikkdata?
- Hvilke lovhjemler blir benyttet?
- Hvor gamle er trafikkdataene som blir etterspurt?
På ett område er imidlertid regjeringen klar, og det er at databaser med informasjon om alle nordmenns bruk av elektronisk kommunikasjon er utsatt for misbruk. Regjeringen skriver at
“man vil aldri kunne garanterre at data om bruk av elektronisk kommunikasjon ikke kommer i hendene på uvedkommende eller bli misbrukt”.
Brevet kan leses i sin helhet under.
————————–
Til Stopp Datalagringsdirektivet
v/Lars-Henrik Paarup Michelsen
14. desember 2010
Vi viser til deres brev av 7. oktober og til Samferdselsdepartementets e-post av 3. desember 2010. Som kjent har spørsmålet om hvorvidt EUs datalagringsdirektiv skal innlemmes i norsk rett vært en komplisert og tidkrevende sak. Regjeringen har nå fattet sin beslutning i spørsmålet og saken legges nå fram for Stortinget i form av en samtykkeproposisjon og en lovproposisjon. Ikke uventet dissenterer SP og SV i denne saken.
Stopp DLD har gitt uttrykk for at det er flere spørsmål om datalagringsdirektivet som er mangelfullt belyst, og organisasjonen stiller i brevet flere spørsmål til regjeringen. I det følgende besvares spørsmålene fra Stopp DLD. For utfyllende drøftinger av spørsmålene henviser vi til lovproposisjonen.
For året 2009 har Post- og teletilsynet behandlet totalt 2015 anmodninger fra politiet. Tilsynet ga fritak i 1796 av disse sakene, og avslag i 219 av sakene. I 2010 (fram til 17. september) fikk tilsynet 1418 anmodninger og det ble gitt fritak fra taushetsplikt i 1129 tilfeller. Det er anmodet om fritak fra taushetsplikt for å få tilgang til trafikkdata i 1037 tilfeller og for 2125 telefonnumre. Av disse har det blitt gitt fritak for hele lagringsperioden i 67 % av tilfellene. I perioden har tilsynet registrert seks anmodninger hvor strafferammen for det angitte forholdet har vært 3 år eller mer. Det vises for øvrig til Prop 49 L (2010-2011) for øvrig drøfting av politiets etterspørsel etter data.
Det vises til kapittel 5 i ovennevnte proposisjon for svar på dette spørsmålet. Kapitlet er i sin helhet en begrunnelse fra politisiden for hvorfor de mener denne type data er helt nødvendig i kriminalitetsbekjempelsen.
Det foreslås ingen endring i politiloven 17d i forbindelse med innføring av DLD. Det vil si at PST vil få tilgang til data i forebyggende øyemed, jf politiloven 17d. Utvidelse av lagringstid og lagring av flere data, vil få betydning for omfanget av data som hjemlene om tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed åpner for.
I lovforslaget legges det opp til at private parter fortsatt vil kunne gå til domstolen og be om utlevering av abonnements og brukerdata. Private parter vil ikke kunne få tilgang til trafikkdata. Begrunnelsen for dette er at trafikkdata er mer personsensitive enn abonnements- og brukerdata.
Departementene har ingen dokumentasjon på at dagens praksis med lagring av trafikkdata for kommunikasjons- og faktureringsformål vil forsvinne på grunn av stadig flere fastprisavtaler mellom tilbydere og abonnenter. Instanser fra politi og påtalemyndighet hevder dette, mens tilbyderne imøtegår denne påstanden med at det tvert imot vil bli mer lagring i fremtiden. Fastprisavtaler innebærer at tilbydere må sette et tak for bruk og de må derfor følge med og lagre i henhold til dette.
Vi vet at bruken av smarttelefoner er omfattende i Norge i dag. I lovforslaget som regjeringen fremmer er det knyttet til dette lagt opp til at tilbydere skal lagre data om tidspunktet for når en kommunikasjon starter og når den slutter samt lokaliseringen ved start og slutt. Med andre ord dersom man surfer på nett eller laster ned epost samtidig som man forflytter seg mellom flere basestasjoner skal det kun lagres data om start og slutt.
Man vil aldri kunne garantere at data om bruk av elektronisk kommunikasjon ikke kommer i hendene på uvedkommende eller blir misbrukt. Strenge regler om sikkerhet knyttet til oppbevaring og behandling av data, samt høy terskel for tilgang til data vil kunne gi god sikkerhet, men ingen garanti.
8.oktober i år sendte Stopp DLD et brev med åtte konkrete spørsmål om datalagringsdirektivet til regjeringen. To måneder senere har organisasjonen enda ikke fått svar på spørsmålene.
Dette er brevet som ble sendt:
Til regjeringen v/ samferdselsministeren
Postboks 8010 Dep
0030 OSLO7. oktober 2010
Spørsmål til regjeringen fra Stopp Datalagringsdirektivet
I høringsrunden om datalagringsdirektivet kom det klart frem, fra mange instanser, at det er flere sider ved direktivet som er mangelfullt belyst.
Stopp Datalagringsdirektivet (Stopp DLD) mener en politisk avgjørelse i en så viktig og prinsipiell sak som datalagringsdirektivet, må basere seg på kunnskap og ikke antagelser.Det er for eksempel ikke godt nok at man ikke har utredet de personvernmessige konsekvensene av direktivet sett i lys av dagens teknologiske vaner i befolkningen, eller forsøkt å dokumentere politiets faktiske behov for datalagringsdirektivet.
Etter våre folkerettslige forpliktelser er nettopp dokumentasjon av faktisk behov for inngrep i personvernet påkrevet. En samlet personvernkommisjon uttalte i juni 2008 at slik dokumentasjon var en forutsetning for å i det hele tatt å kunne starte en diskusjon om en eventuell implementering av direktivet i norsk rett.
Bortsett fra Kripos’ egenproduserte statistikk referert til i deres høringsnotat, er det ikke presentert noe tilgjengelig tallmateriale som dokumenterer politiets behov. Metodekontrollutvalget hadde heller ikke relevante norske tall å referere til i sitt arbeide og måtte basere seg på undersøkelser gjort i Sverige og Tyskland. På bakgrunn av disse gjorde de en antagelse av nytteverdien for norske forhold.
Dette er ikke et betryggende grunnlag for å vurdere om Datalagringsdirektivets er et effektivt verktøy målt opp mot de konsekvenser direktivet har for personvernet. Vi håper derfor at regjeringen vil svare oss på følgende spørsmål:
1) Kan regjeringen fremskaffe følgende informasjon om de anmodningene som Post- og teletilsynet har mottatt fra politiet de siste årene om fritak fra tilbyders lovpålagte taushetsplikt:
- Hvor mange anmodinger er det snakk om?
- Hvordan fordeler disse anmodingene seg i forhold til type trafikkdata?
- Hvilke lovhjemler blir benyttet?
- Hvor gamle er trafikkdataene som blir etterspurt?
2) Hvor stor er politiets etterspørsel etter trafikkdata de senere årene dersom man bare tar med saker hvor ”noen med skjellig grunn mistenkes”, slik regjeringen legger opp til i sitt høringsnotat? Vi er interessert i saker der den skjellige grunn til mistanke knytter seg til forhold med strafferamme fengsel i tre år eller mer, og tilsvarende for strafferamme fengsel i seks år eller mer.
3) Hvilken effekt har disse trafikkdataene hatt for oppklaring av sakene?
4) Vil regjeringen fjerne PSTs mulighet til å hente ut trafikkdata uten mistanke, i forebyggende øyemed, etter straffeprosessloven § 216 b bokstav d, jf politiloven § 17 d?
5) Vil regjeringen forby utlevering av trafikkdata i sivile saker?
6) Finnes det dokumentasjon på påstanden om at dagens lagring av trafikkdata (for praktiske og faktureringsmessige formål) vil forsvinne på grunn av stadig flere fastprisavtaler mellom forbruker og leverandør? Dette er et argument som blir fremført i høringsrunden av bl.a. Kripos, Økokrim og Det Nasjonale Statsadvokatembeter.
7) Hvor omfattende er bruken av smarttelefoner i Norge i dag, og hva vil de personvernmessige konsekvensene være for smarttelefonbrukere dersom datalagringsdirektivet implementeres ?
8 ) Kan regjeringen garantere at lagrede trafikk- og sporingsdata fra alle nordmenns elektroniske kommunikasjoner aldri vil kunne i hendene på uvedkommende og heller aldri misbrukes?
Vi anser svar på disse spørsmålene som helt nødvendig for regjeringens videre arbeid med direktivet, og imøteser svar på våre spørsmål.
For Stopp Datalagringsdirektivet
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Knut Johannessen
Venstres nestleder Helge Solum Larsen, advarer Høyre sterkt mot å gi støtte til Arbeiderpartiet i saken om implementering av datalagringsdirektivet (DLD). Han mener saken om NAVs tilgang til tele- og datatrafikk, og det faktum at regjeringen nå knytter dette til regjeringens behandling av DLD, er sterkt urovekkende.
- NAVS uinnskrenkede tilgang til sensitive personopplysninger som tele- og datatrafikk er bare en forsmak på hva DLD åpner for. Det bør være et stort tankekors for Høyre at regjeringen har satt NAVs mulighet til å innhente opplysninger ‘på vent’ knyttet opp mot behandlingen av DLD, sier Solum Larsen.
Venstres nestleder, som også er styremedlem i Stopp DLD, mener datalagringsdirektivet er både næringsfiendtlig og personvernfiendtli og håper de kreftene i Høyre som er mot implementering av direktivet vinner frem.
- Det har til nå vært argumentert med at dette direktivet må innføres av hensyn til politietterforskning. Nå høres det ut som om regjeringen planlegger å gjøre bruk av DLDs systematiske innsamling av data om alle borgeres internett- og mobilbruk generelt i statsforvaltningen. Dette understreker behovet for å stoppe implementeringen av direktivet. Dette vil, hvis det gjennomføres, åpne for en krenking av personvernet vi hittil ikke har sett. Det håper jeg Høyre merker seg før de tar stilling til om de skal gi sin støtte til Arbeiderpartiet og regjeringens implementering av datalagringsdirektivet, sier Solum Larsen.
24788 personer har sluttet seg til kampanjen.
DLD datalagringsdirektivet Høyre demonstrasjon regjeringen brev 10.april Oslo Knut Johannessen MSN Irland Kripos hotmail kriminalitet Jagland politi aksjonsgruppe Bergen Oppland Ap Tyskland Europarådet DGI Storberget Venstre Ove Vanebo Frp; Per Sandberg Helge Solum Larsen KrF Arbeiderpartiet Dagfinn Høybråten Branna Kristelig Folkeparti Liv Signe Navarsete Senterpartiet Jonas Gahr Støre Stopp DLD Malmstrøm Politi- og justisdepartementet spørsmål Årsmøte Årsmøte 2010 Frp Siv Jensen seminar
stoppdld.no bruker WordPress | design av dragly, med enkelte elementer fra Autofocus | hosting sponset av Simon Valvik