Foto: Politi- og justisdepartementet
Stopp DLD har i et brev til Justis- og politidepartementet takket nei til invitasjonen om å delta på et formelt høringsseminar om datalagringsdirektivet 31. mai.
Begrunnelsen er at departementet bare har invitert representanter fra politi og påtalemakten til å fremme sine synspunkter. Stopp DLD mener arrangementet minner mer om et “vekkelsesmøte” for justis- og politimyndighetene enn et reelt høringsseminar.
Brevet fra Stopp DLD følger i sin helhet nedenfor.
—————————-
Til
Justis- og politidepartementet
Ang. invitasjon til høringsseminar om DLD
Vi viser til invitasjonen til høringsseminar om datalagringsdirektivet (DLD) mandag 31.mai 2010.
Stopp Datalagringsdirektivet finner det underlig at departementet, før man formelt har tatt en beslutning om hvorvidt Norge skal implementere DLD eller ikke, inviterer til høringsseminar hvor bare representanter fra politi og påtalemakten får fremme sine synspunkter. Det å arrangere debatt om DLD mellom Riksadvokaten, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Det nasjonale statsadvokatembetet og Kripos fremstår for oss som et forsøk på å kneble motstanderne av datalagringsdirektivet.
I Soria Mora 2 heter det at ”Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet”. Hvis dette stemmer, og direktivets mulige negative personvernkonsekvenser er avgjørende for hva landets største parti vil mene om saken, hvorfor viser man ikke da interesse for å høre hva høringsinstanser som mener noe om DLD og personvern har å si?
Vi har for eksempel påpekt i vårt høringssvar at en stor svakhet med høringsnotatet er at det tar utgangspunkt i en teknologisk virkelighet som for lengst er utgått på dato. Hvilke opplysninger som kan hentes fra lagrede trafikk‐ og lokasjonsdata fra borgernes elektroniske kommunikasjon er helt avhengig av de teknologiske vanene som borgerne til enhver tid har. De fleste går i dag rundt med en mobiltelefon som brukes like mye til mediebruk som til å ringe og sende meldinger med. I 2009 ble det solgt 2,3 millioner slike mobiltelefoner i Norge. Blir datalagringsdirektivet innført vil staten ikke bare vite med hvem, hvor, når og hvordan vi kommuniserer med andre mennesker elektronisk (slik det står i høringsnotatet). Direktivet vil også gi staten informasjon om hvor vi befinner oss når vi lytter til musikk på mobilen og hvor vi befinner oss når mobilens programvarer automatisk oppdateres. Borgere flest vil på grunn av datalagringsdirektivet bli sporbare døgnet rundt, og det er med dagens teknologiske virkelighet.
Da vi mener dette seminaret fremstår mer som et ”vekkelsesmøte” for justis‐ og politimyndigheter enn et reelt høringsseminar, har Stopp Datalagringsdirektivet kommet frem til at vi vil takke nei til invitasjonen.
For Stopp Datalagringsdirektivet
Lars‐Henrik Paarup Michelsen
Leder
Dette vekkelsesmøtet er dessverre ikke Storbergets eneste snedige og kritikkverdige fremgangsmåte.
- Storberget fikk utvidet åremålet for politidirektøren, Ingelin Killengreen, som etter loven skulle gå av 1. september 2009. Èn fagforeningsleder i de 27 politidistriktene var positivt innstilt til dette.
Mange politikere var også motstandere av forslaget og trakk frem grunnleggende prinsipper som ville bli brutt, men forslaget ble likevel vedtatt samme dag som det ble lagt frem.
- Storberget anbefalte Janne Kristiansen å søke, til tross for de 262 professorer og forskere som var misfornøyd med avgjørelsene hun tok i Torgersen-saken.
Stor misnøye blant PST-ansatte: Artikkelen «PST-ansatte raser mot Storbergets hasteutnevnelse» ble publisert, siterte blant annet en sentral kilde (PST-ansatt) som sa «det siste vi trenger er en politisk aktør i sjefstolen». TV2-nyhetene publiserte så en artikkel som omtalte VG-artikkelen, men bare to-tre timer senere ble begge disse artiklene trukket tilbake….. Mediesensur!!
- Storberget forsøkte å få Erik Nadheim inn som sjef for Datatilsynet. Nadaheim har kommet med uttalelser som “_det såkalte personvernet_ blir for høyt prioritert i forhold til andre hensyn”.
- Storberget vil nå innskrenke DLD og gi tilgang til data uansett mistenkt eller ikke. Dette er et klart brudd på alle forutsetninger som er satt for DLD. Nå kan DLD brukes til systematisk overvåking uten skjellig grunn til mistanke.
Jeg spør:
- Er Storberget til å stole på?
- Bryr Storberget seg om demokratiske prinsipper?
- Hvor langt er Storberget villig til å gå for å få det som han vil?
- Bør Storberget snart gå av?
Anbefalt lesing: http://www.dagbladet.no/a/11553165/ (DB: “Knut Storberget utnytter sin posisjon til å plassere medspillere i essensielle maktposisjoner i Norge.”)